I en nylig avsagt dom fra Høyesterett utdypes det hva man kan forvente av en forsikringsmegler. Etter at det i to rettsinstanser var slått fast et erstatningsansvar for megleren, så skulle Høyesterett ta stilling til om erstatningen burde reduseres pga. medvirkning hos skadelidte (Trevaren Eydehavn).
Høyesterett kom til at det ikke var grunnlag for en slik reduksjon, og Trevaren får derfor full erstatning. Dommen gir en viktig og prinsipiell avklaring om ansvaret til forsikringsmeglere.
Advokat Magne Olsen prosederte saken for Høyesterett.
Trevaren Eydehavn AS spesialproduserer innvendige og utvendige dører. Våren 2020 brant produksjonslokalene ned til grunnen, og i forbindelse med skadeoppgjøret ble det avdekket en betydelig underdekning på forsikringene. Det var særlig forsikringssummen for maskiner, inventar og løsøre som var satt for lavt ettersom Trevaren hadde gått ut i fra at fastmontert utstyr og installasjoner var omfattet av bygningsforsikringen til utleieren av produksjonslokalene.
Trevaren hadde benyttet forsikringsmegler og oppdraget var basert på en rammeavtale mellom forsikringsmegleren og Norske Trevarefabrikkers Landsforbund. Da underdekningen ble avdekket reiste Trevaren erstatningskrav mot forsikringsselskapet der forsikringsmegleren hadde sin ansvarsforsikring. Erstatningskravet ble begrunnet med mangelfull rådgivning. Både tingretten og lagmannsretten konkluderte med at forsikringsmegleren var erstatningsansvarlig.
Det prinsipielle spørsmålet som Høyesterett skulle ta stilling til var hvorvidt erstatningen skulle settes ned som følge av skadelidtes medvirkning. Lagmannsretten hadde konkludert med at Trevaren kunne bebreides for ikke å ha lest vilkårene, noe Trevaren var uenige i.
Det rettslige utgangspunktet for spørsmålet er skadeerstatningsloven § 5-1 annet ledd, der det fremgår at erstatningen kan settes ned dersom den skadelidte «har latt være i rimelig utstrekning å fjerne eller minske risikoen for skade eller etter evne å begrense skaden». Høyesterett la i sin vurdering betydelig vekt på hvilke forventinger Trevaren som kunde hadde til den profesjonelle forsikringsmegleren.
Høyesterett la videre vekt på innholdet i oppdraget som var gitt til forsikringsmegleren, hvor forsikringsmegleren var forpliktet til å identifisere risikoområder for dekningen. Det ble også lagt særlig vekt på at det ikke forelå en konkret oppfordring fra forsikringsmegler til Trevaren om å lese vilkårene om dekningsomfang.
Høyesterett var enig i Trevarens anførsel om at situasjonen hvor man har engasjert en forsikringsmegler må skilles fra en situasjon der forsikringstaker kjøper forsikring direkte av forsikringsgiver.
I denne forbindelse la Høyesterett vekt på at i saker om profesjonsansvar er det gitt et oppdrag til den profesjonelle nettopp fordi den profesjonelle rådgiveren har en særlig kunnskap og innsikt.
Forsikringsmeglerens oppdrag gikk blant annet ut på å analysere kundens behov og gi råd om forsikringsdekning basert på en slik analyse. Høyesterett kom til at det ikke forelå noen konkret oppfordring til å lese vilkårene og heller ikke noen konkret mistanke om underdekning. Det var derfor heller ikke klart for Trevaren hva de skulle lete etter i vilkårene.
Høyesterett la vekt på at nettopp den omstendighet at forsikringsvilkårene kan være kompliserte er en viktig begrunnelse for at en forsikringstaker er villig til å betale for det oppdraget som en forsikringsmegler skal utføre. Høyesterett viste videre til at det innebærer en rollefordeling mellom partene hvor forsikringstaker overlater til forsikringsmegleren å utføre oppgaver som man ellers selv måtte ha utført. Situasjonen må derfor klart skilles fra der en forsikringstaker kjøper forsikring direkte av forsikringsgiver.
Selv om Høyesterett pekte på at prevensjonshensyn kan tilsi at det bør stilles krav til forsikringstaker, om å gjennomgå vilkårene, vil prevensjonshensynet i særlig grad begrunne et strengt ansvar for den part som sitter med størst kompetanse og derfor har størst mulighet til å forebygge feil.
Avgjørelsen er interessant fordi den klargjør hvilke forventninger en forsikringstaker kan stille til en profesjonell forsikringsmegler.
Dommen vil forhåpentligvis føre til at meglerselskapene har større fokus på å gi ordentlig rådgivning og informasjon til kundene. For å unngå å komme i ansvar må nok forsikringsmeglere – og andre profesjonsutøvere – gi uttrykkelig beskjed til sin oppdragsgiver om at vilkår, utkast ol. må gjennomgås – og da også særlig peke på hva oppdragsgiver må kontrollere og undersøke for å gå fri ansvar.