Høyesterett tok i en nylig avsagt dom (HR-2024-2211-A) stilling til om en trebrygge til privat bruk oppført på 1970-tallet var ulovlig fordi den verken var omsøkt eller innmeldt til kommunen.
Den aktuelle bryggen var en trebrygge på 74 kvm. Saken stammer fra Bergen der kommunen hadde igangsatt et prosjekt om avdekking og oppfølgning av ulovligheter i strandsonen. Kommunen fant ikke dokumentasjon for at bryggen var omsøkt eller innmeldt og krevde den revet. Saken ble brakt inn for domstolene som en prinsippsak blant 1400 saker.
Den første landsomfattende bygningslov kom i 1965. Loven gjaldt frem til 1986 da den ble avløst av gjeldende lov.
Etter 1965-loven § 86 gjaldt det meldeplikt for en rekke angitte anlegg samt for «andre varige konstruksjoner og anlegg.»
Spørsmålet for Høyesterett, var om en trebrygge til privat bruk falt inn under sistnevnte kategori – «andre varige konstruksjoner og anlegg». Gjorde den det, ville den ha vært meldepliktig og dermed ulovlig oppført.
Hvorvidt private brygger var meldepliktige etter 1965-loven hadde ikke tidligere blitt avklart og praksis i kommunene spriket.
Høyesterett understreker i dommen at meldeplikt utgjør et inngrep overfor den enkelte som krever hjemmel i lov. Etter gjennomgang av lovens ordlyd med forarbeider, tidligere rettspraksis og forvaltningspraksis konkluderte Høyesterett med at en brygge til privat bruk ikke var meldepliktig etter loven. Selv om den aktuelle bryggen var relativt stor, var den ikke så stor og dominerende i landskapsbildet at den ble ansett meldepliktig. Brygga var dermed lovlig
Dommen må anses å ha stor rekkevidde ettersom den får betydning for lovligheten til en rekke private brygger oppført langs norskekysten før dagens bygningslov trådte i kraft i 1986.
Ta gjerne kontakt med vår avdeling for Fast eiendom ved behov for bistand med plan- og bygningsrettslige spørsmål.