Den 18. juni 2024 sendte regjeringen v/Barne- og familiedepartementet et nytt høringsnotat ut med forslag til endringer i ny barnelov. Høringsfristen er satt til 8. september 2024. Med høringsnotatet ønsker regjeringen å modernisere loven og tilpasse den dagens samfunnsforhold, særlig når det gjelder foreldrerollen og barnets beste. De foreslåtte endringene har allerede utløst offentlig debatt.
Bakgrunn for forslaget
Høringsnotatet bygger på NOU 2020: 14 «Ny barnelov – Til barnets beste», samt NOU 2019: 20 «En styrket familietjeneste». Forslagene i høringsnotatet reflekterer regjeringens ønske om å styrke likestilt foreldreskap, som er understøttet av Hurdalsplattformen.
Barneloven angår store deler av befolkningen, og står blant annet svært sentralt i forbindelse med samlivsbrudd. Hvert år møter ca. 21 000 foreldrepar til mekling. Samfunnsutviklingen har medført ulike familieformer, mer likestilte samliv og mer sammensatte og fastlåste konflikttyper enn tidligere. Regjeringen ønsker med det nye lovforslaget å oppnå et av sine politiske mål; å legge til rette for et mer likestilt foreldreskap. Dette innebærer at begge foreldrene i utgangspunktet har samme rett og plikt til å gi barnet omsorg, både gjennom å tilbringe tid med barnet, og ta del i avgjørelser om barnet, innenfor rammen av hva som er det enkelte barns beste.
Departementet peker på at dagens lovgivning ikke alltid er klar eller tilstrekkelig fleksibel for å møte behovene til foreldre og barn ved samlivsbrudd. Det er nødvendig med tydeligere regler og begreper for å redusere konfliktnivået og sikre at avgjørelser tas med barnets beste som det grunnleggende hensynet.
Hovedforslag
1 Foreldrefullmakt – delt bosted
Det foreslås at begge foreldre, som hovedregel, skal ha lik beslutningsmyndighet over barnet etter et samlivsbrudd. Dette innebærer en endring der delt bosted blir lovens hovedregel for bostedsmyndighet, nå foreslått kalt «foreldrefullmakt». Foreldrene skal fortsatt avtale hvordan tiden mellom foreldrene skal fordeles, men hovedregelen vil være at begge har like stor myndighet i barnets liv. Endringen innebærer også et skille mellom foreldrenes beslutningsmyndighet og fysiske bosted, med formålet å redusere konfliktnivået mellom foreldrene og legge til rette for mer fleksible løsninger til barnets beste.
2 Tiltak mot samværshindring- ny plikt for domstolen
Høringsnotatet legger fram tiltak for å motvirke hindringer i samvær mellom barn og foreldre. Det foreslås blant annet en plikt for retten til å treffe midlertidig avgjørelse i saker hvor det foreligger samværshindring. Dette skal bidra til å forhindre at samværshindringer får langvarige negative konsekvenser for barn-foreldrerelasjonen.
3 Større vekt på verdien av omsorg fra begge foreldre
Departementet foreslår også en bestemmelse om at foreldre forventes å samarbeide om å ivareta alle aspekter ved barnets liv, herunder helse, livskvalitet og utvikling. Bestemmelsen er ment å tydeliggjøre og bidra til at begge foreldrene er likeverdige omsorgspersoner, med mål om at de skal samarbeide så langt det gjør seg mulig.
4 Mekling
Det foreslås også innføring av to underkategorier av mekling: familieveiledning og foreldretvistmekling. Familieveiledning skal rettes mot foreldre som går fra hverandre, mens foreldretvistmekling er for foreldre som vurderer å bringe en sak om foreldreansvar eller samvær inn for retten. Formålet med disse endringene er å tilpasse meklingsprosessen bedre til de ulike behovene foreldre har, basert på graden av konflikt og samarbeidsvilje.
Debatten rundt høringsnotatet- de mest omstridte punktene
En av de mest omstridte delene av høringsnotatet er forslaget om delt bosted som hovedregel, såkalt «foreldrefullmakt». Tilhengere av forslaget argumenterer for at det er viktig å anerkjenne begge foreldres likeverdige rolle i barnets liv, og at delt bosted kan bidra til å sikre barnets rett til kontakt med begge foreldre. De mener dette vil føre til mindre konflikt og bedre samarbeid, noe som er til barnets beste.
Kritikerne, hevder at en slik regel kan føre til økt press på foreldre som allerede befinner seg i konflikt. De peker på at delt bosted ikke alltid er i barnets beste interesse, særlig i tilfeller med høyt konfliktnivå, vold, eller der foreldrene bor langt fra hverandre. Flere frykter at dette kan resultere i tvungne avtaler som ikke nødvendigvis reflekterer barnets eller familiens faktiske behov. Flere aktører, inkludert enkelte barnepsykologer og barnerettseksperter, advarer om at delt bosted ikke bør bli en standardløsning, men at fleksibilitet er nødvendig for å ivareta barnets individuelle situasjon.
Debatten rundt samværshindring og plikt for retten til å treffe midlertidige avgjørelser handler i stor grad om viktigheten av å opprettholde kontakt med begge foreldrene på den ene siden, og tvungent samvær mot barnets vilje, ønske og behov på den andre siden.
Innføring av to nye kategorier av mekling er også blitt møtt av skepsis blant flere. Kritikken er hovedsakelig rettet mot familieretten som system, og at det kan bli vanskeligere for foreldre å navigere når dette blir ytterligere byråkratisert. Støttespillerne mener dette kan gjøre meklingen mer målrettet og effektiv, noe som igjen kan redusere konfliktnivået og fremme bedre løsninger for barnet.
Den videre prosessen
Høringsnotatet legger opp til en bred høring med frist 8. september 2024. Det er planlagt at lovforslagene vil bli lagt frem for stortinget våren 2025.