Regjeringen la den 22. juni 2018 frem forslag til ny arvelov der regjeringens mål er å tilpasse arveloven til dagens familiemønstre og oppfatninger av hva som er en rettferdig fordeling av arv, samt gjøre arveloven mer brukervennlig. Dette blant annet ved at dagens regler i skifteloven foreslås innarbeidet i arveloven. Forslaget skal på vanlig måte behandles av Stortinget, og det kan skje endringer i forslaget til ny arvelov ved den politiske behandlingen av regjeringens forslag til ny arvelov.
De foreslåtte endringer som vi tror vil få størst praktisk betydning knytter seg til endringer i livsarvingers pliktdelsarv, samt at arvelater gis en adgang til å sikre livsarvinger formuesgoder selv om formuesgodet overstiger pliktdelsarven.
Pliktdelsarv
Arveloven gir i dag livsarvingene krav på 2/3 av arvelaters formue, og dette kalles pliktdelsarv. Pliktdelsarven kan imidlertid i dag begrenses gjennom testament til 1 MNOK til hvert av barna, eller til hvert barns arvelinje.
Det har i tidligere lovforarbeider vært diskutert å redusere pliktdelsarven til 1/2 og med en endret øvre grense som kan begrenses ved testament. Regjeringen foreslår nå å beholde regelen om at livsarvingene har krav på 2/3 av arvelaters formue, og samtidig foreslås å øke grensen for pliktdelsarven til 25 ganger folketrygdens grunnbeløp (G), noe som i 2018 utgjør drøye 2,4 millioner kroner. Dette derfor vil øke hvert år ved justering av G. Forslaget er begrunnet med at samfunnet har endret seg mye siden dagens arvelov ble vedtatt i 1972.
Arv fordeles som utgangspunkt etter grener, hvilket innebærer at fjernere livsarvinger (typisk barnebarn) deler avdød fars eller mors arvelodd. I de tilfellene hvor det er snakk om pliktdelsarv, kan arvelater i dag ved testament begrense fjernere livsarvinger enn arvelaters barn i dag til 200.000 NOK per arving. Regjeringen foreslår nå å fjerne denne beløpsmessige begrensningen. Dette innebærer at fjernere livsarvingers rett til arv ikke kan begrenses ved testament og at de nå skal dele pliktdelsarven likt med de øvrige livsarvinger eller deres grener.
Eiendeler som overstiger pliktdelen
I dagens arvelov har arvelater ikke lovmessig adgang til å testamentere bort bestemte eiendeler, for eksempel en fritidseiendom, dersom dette overstiger den frie 1/3 i pliktdelsarven. Forslaget til ny arvelov åpner for at man skal kunne arve dyre eiendeler, selv om det overstiger den frie 1/3. Dette forslaget åpner for at arvelater skal kunne testamentere bort bestemte eiendeler, også om disse er verdt mer enn arvingens andel av arven. Dette vil i praksis innebære at livsarvingen som får en eiendel som er verdt mer enn sin andel, må betale det overskytende tilbake til boet. Videre er situasjonen i dag at livsarvinger blir loddeiere i boet, og kan kreve boets gjenstander utlagt til seg. Man sier at livsarvingen har et gjenstandsmessig vern. I følge regjeringens forslag åpnes det for at arvelater ved testament kan bestemme at en livsarving skal få pliktdelsarven utdelt i kontanter. Om endringen vedtas vil pliktdelen etter dette være et verdimessig vern, og ikke et gjenstandsmessig vern slik det er i dag.
Dersom de foreslåtte endringer vedtas kan det særlig være aktuelt å foreta endring av testament der det er tatt utgangspunkt i grensen på 1 MNOK, eller der man tidligere har vært forhindret fra å disponere over formuesgoder som overstiger pliktdelen.