Høyesterett har i en ny avgjørelse kommet med viktige avklaringer rundt arbeidstakers krav på yrkesskadedekning for skader som skyldes ulykker på hjemmekontor. I dommen, som kom 2. september i år, kom Høyesterett til at skader som skjer i pauser fra arbeidet på hjemmekontor ikke gir krav på yrkesskadedekning. Dommen var ikke enstemmig, da to av fem dommere mente resultatet burde være motsatt.
Kort om saken som var til behandling
Saken gjaldt en ansatt lege i spesialisering ved Oslo Universitetssykehus HF, som ble skadet på hjemmekontor under en helgevakt. Under denne typen helgevakter var det vanlig å jobbe både hjemmefra og på sykehuset. En søndag, etter å ha jobbet hjemmefra noen timer, tok legen en matpause i hagen før hun skulle reise til sykehuset for å jobbe videre. Mens hun var i hagen, snublet hun slik at hun påførte den ene foten varige skader. Legen søkte om yrkesskadedekning, men NAV avslo kravet under henvisning til at hun ikke var «i arbeid» etter folketrygdlovens regler når skaden oppsto. Saken ble bragt inn for domstolene, og er nå behandlet i Høyesterett.
Det sentrale spørsmålet for Høyesterett var om arbeidstakeren var yrkesskadedekket i matpausen på hjemmekontoret, etter reglene i folketrygdloven § 13-6 andre ledd. Det avgjørende spørsmålet var om legen også i matpausen ble regnet for å være «i arbeid», slik folketrygdloven krever.
Hvordan kom Høyesterett til dette resultatet?
Høyesteretts flertall på tre dommere konkluderer med at legen ikke var «i arbeid» da ulykken skjedde, ettersom hun hadde matpause på hjemmekontor. Høyesterett ser i vurderingen særlig hen til:
- Ordlyden i loven. Vilkåret «i arbeid» tilsier at en ulykke må skje mens arbeidstakeren faktisk utfører arbeid for å bli yrkesskadedekket. Dette vil eksempelvis være tilfelle hvis en lege skader seg under aktiv behandling av en pasient. Høyesterett anerkjenner imidlertid at reglene ikke er like strenge når arbeidstakeren befinner seg på arbeidsplassen, og viser til at ulykker som skjer i pauser eller under aktiviteter knyttet til arbeidsutførelsen, eksempelvis når en lege spiser lunsj i sykehusets kantine, i praksis også kan dekkes. Etter Høyesteretts syn kan imidlertid denne tolkningen ikke uten videre brukes på ulykker som skjer i pauser på hjemmekontor, ettersom det er vanskeligere å skille mellom jobb og privatliv i hjemmet. Utgangspunktet er ifølge Høyesterett at «private gjøremål» ikke dekkes, og det kreves «særlige holdepunkter» for å kunne anvende kravene like romslig på hjemmekontor som ellers. Slike særlige holdepunkter fantes, etter Høyesteretts syn, ikke i denne saken.
- Formålet bak regelen. Etter Høyesteretts syn, støttet heller ikke formålet bak regelen en slik romslig tolkning. Formålet med yrkesskadedekningen er ifølge Høyesterett å kompensere for skader som skyldes «den særlige risiko som antas å følge av det arbeid man utfører». Når arbeidstakeren er hjemme og har pause fra arbeidet, legger Høyesterett til grunn at de «skadene som måtte oppstå, i alminnelighet ikke har noen tilknytning til arbeidet og arbeidslivet».
- Praksis og lovforarbeider. Flertallet ser videre hen til relevant praksis og lovforarbeider, og uttaler at heller ikke disse kildene inneholder opplysninger som tilsier at arbeidstakere skal være yrkesskadedekket ved pauser fra arbeid på hjemmekontor.
Som nevnt innledningsvis kom Høyesteretts mindretall på to dommere til motsatt resultat. Etter mindretallets syn fulgte det av «langvarig lovforståelse og praksis» at legen i saken var «i arbeid» da ulykken skjedde, slik at hun var yrkesskadedekket.
Hva betyr dette for deg som arbeider på hjemmekontor?
Høyesterett er vår øverste domstol, og deres avgjørelser må legges til grunn som uttrykk for gjeldende rett. Avgjørelsene deres setter presedens, noe som betyr at denne saken må sees hen til ved vurderingen av lignende saker. På nåværende tidspunkt, betyr det at du som arbeidstaker i utgangspunktet ikke er dekket av arbeidsgivers yrkesskadeforsikring ved pauser på hjemmekontor. Dette er særlig viktig å være klar over hvis du har fleksibelt arbeidssted, og/eller arbeider mye fra hjemmet.
Selv om denne avgjørelsen må legges til grunn som gjeldende rett fremover, er det grunn til å tro at reglene kan endres i fremtiden. Ved utstrakt bruk av hjemmekontor og et fleksibelt arbeidsliv, er det mye som tyder på at lovgiver vil komme på banen. Dette ser vi særlig ved at denne saken har skapt mye uenighet, også før den kom til Høyesterett.
Det kan her vises til at Trygderetten først konkluderte med at legen ikke var dekket av yrkesskadeforsikringen, med dissens 2-1. I ankebehandlingen kom lagmannsretten til at legen var dekket, også her under dissens 2-1. Til slutt konkluderte Høyesterett, under dissens 3-2, at legen ikke var yrkesskadedekket. Disse ulike vurderingene på flere nivåer tyder på at rettstilstanden er egnet for utvikling.
Dommen fra Høyesterett kan leses i sin helhet her.
Behov for hjelp?
Har du behov for arbeidsrettslig bistand, kan du ta kontakt med en av våre arbeidsrettseksperter. Flere av våre advokater arbeider spesialisert med arbeidsrett, og står klare til å hjelpe deg!