Kort om avkortning – Hva betyr det at en gave skal «avkortes» i gavemottakerens arv?
Mange har nok hørt om begreper som «avkortning» og «arveforskudd», men hva betyr det egentlig at en gave/ytelse skal «avkortes»?
Hvilke regler gjelder for dette nå som den nye arveloven har trådt i kraft?
Kort om hva avkortning er:
Når det gis større gaver eller økonomiske ytelser – enten det er pengebeløp eller annet – til barn eller barnebarn, omtales dette ofte som «forskudd på arv». I juridisk sammenheng snakker vi om gaver/ytelser som skal avkortes og gaver/ytelser som ikke skal avkortes. Hvis ytelsen skal «avkortes», betyr det enkelt sagt at den skal utjevnes når giveren er gått bort, slik at de andre arvingene etter giveren mottar tilsvarende mer i arv. Formålet med avkortning er å skape likhet mellom arvingene.
Det kan ofte være at ett barn har behov for økonomisk hjelp f.eks. til å kjøpe bolig, og giveren ikke har råd til å gi like mye til alle barna samtidig. Eller foreldrene ønsker å la ett av barna overta familiehytta til en redusert pris. Da kan det bestemmes at gaven/ytelsen (evt. gaveandelen, ved salg til underpris) som det ene barnet får, skal avkortes i vedkommendes arv etter giveren. Målet for giveren er gjerne at «sluttresultatet» skal bli mest mulig likt og rettferdig mellom barna.
Den nye arveloven som trådte i kraft 01.01.2021 bestemmer følgende om avkortning:
Ǥ 75. Avkorting i arv
Har en livsarving mottatt en ytelse av økonomisk verdi fra arvelateren, skal ytelsen avkortes i livsarvingens arv hvis dette var satt som en betingelse for ytelsen. En betingelse om avkorting bør være skriftlig og gjort kjent for de andre livsarvingene.
Hvis ikke noe annet er satt som betingelse for ytelsen, skal følgende gjelde for avkortingen:
- Avkortingsbeløpet settes til verdien av ytelsen da den ble mottatt.
- Hvis avkortingsbeløpet er større enn livsarvingens rett til arv, plikter ikke arvingen å tilbakeføre noe til dødsboet.
- Hvis livsarvingen som har mottatt ytelsen, dør før arvelateren, skal avkortingen gjøres i arven til livsarvingens livsarvinger.
- Avkortingsbeløpet får betydning bare for fordelingen mellom livsarvingene og deres linjer og ikke for beregningen av ektefellens andel av felleseiet eller ektefellens eller samboerens arv, eller for hva arvelateren kan rå over ved testament.»
Vær obs som giver!
Regelen i gjeldende arvelov er altså at hvis ikke giveren har bestemt at ytelsen (gaven) skal avkortes, som en betingelse for «ytelsen», så skal det ikke skje en avkortning. Giveren trenger ikke å ha brukt ordet «avkortning», men det må fremgå at meningen var at avkortning skal foretas, f.eks. vil det normalt forstås slik hvis ytelsen er omtalt som «forskudd på arv». Betingelsen om avkortning bør av bevishensyn gjøres skriftlig.
Dette er verdt å merke seg, da det innebærer en stor forandring i forhold til tidligere arvelov. Tidligere var det tilstrekkelig at det ble sannsynliggjort at avkortning ville være i samsvar med givers forutsetninger. Dessuten kunne man etter tidligere arvelov, som giver, lenge etter at gaven var gitt bestemme at en gave skulle avkortes. Nå må dette fastsettes (senest) samtidig med at gaven gis. Dagens regel gir større forutsigbarhet for alle parter, og det gir mottakeren mulighet til å velge om man vil motta ytelsen eller ikke, når man vet at det vil medføre en senere avkortning i arven.
Forhold å tenke på ved bestemmelse om avkortning
Det er giveren som bestemmer om ytelsen skal avkortes eller ikke. Det er fullt mulig å gi gaver som ikke skal avkortes, dvs. at det skjer en skjevfordeling mellom barna/arvingene. Dette gjelder imidlertid ikke dersom giveren sitter i uskiftet bo, da gjelder egne regler. Videre nevner vi at hvis gaven/avtalen verken hadde eller var ment å ha realitet for giveren mens giveren lever, så kan det bli å anse som en «dødsdisposisjon» – da må gaven fastsettes i testaments form, og pliktdelsreglene setter grenser for eventuell skjevfordeling mellom barn.
Dersom du som giver vil sette betingelse om avkortning som vilkår for en gave/ytelse til en arving, bør dette gjøres skriftlig og gjøres kjent for de andre livsarvingene, slik det fremgår av lovbestemmelsen. I tillegg er det lurt å tenke gjennom bl.a. om avkortningsbeløpet skal justeres for prisstigning (bruk av konsumprisindeks e.l.), om øvrige arvinger skal ha en forkjøpsrett hvis det gjelder fast eiendom, hvilken løsning du ønsker hvis avkortningsbeløpet overstiger arvelodden, m.m.
Ved planlegging av arv og gaver til barn/barnebarn er det flere forhold som det bør tas hensyn til. Det gjelder særlig for par hvor det er «mine og dine barn» inne i bildet. Ofte kan den beste løsningen være å inngå en samlet forhåndsavtale om arv, hvor alle de involverte gir samtykke og forplikter seg til å følge denne løsningen. Vi kan bistå i slike saker og med å f.eks. formulere gavebrev med betingelse om avkortning.
Har du spørsmål om arv? Kontakt en av våre advokater.