I forbindelse med oppussing, reparasjoner, vedlikehold eller ombygging er det ikke uvanlig at håndverkeren gir et prisoverslag i stedet for en fast pris på tjenestene som skal leveres. Partene står fritt til å avtale begge deler, men ofte kan det oppstå tvil om hvilken pris som rent faktisk er avtalt.
Skriftlig avtale
Det bør alltid inngås en skriftlig avtale som gir uttrykk for hvordan prisen for tjenesten skal fastsettes.
I utgangspunktet står håndverkeren og forbrukeren fritt til å avtale den prisen de vil for tjenesten som skal utføres. Partene kan eksempelvis avtale at arbeidene skal utføres som rene regningsarbeider. Ved bruk av denne prismodellen avtaler man en timepris, og forbrukeren betaler for medgått tid, materiell og et sedvanlig påslag.
Partene kan også avtale en fast pris. Denne prismodellen vil ofte være gunstig for forbrukeren da det gir forutberegnelighet. På den annen side vil bruk av denne prismodellen noen ganger kunne bli dyrere da håndverkeren ofte må legge inn et visst slingringsrom. For at håndverkeren skal ha krav på et høyere vederlag enn det som er avtalt, må forbrukeren ha bestilt tilleggsarbeider eller det må være behov for ekstra materialer som følge av forhold som forbrukeren har risikoen for.
Endelig kan håndverkeren gi et prisoverslag som gir forbrukeren en indikasjon på antatt kostnad. Dersom det er gitt et prisoverslag, skal prisen ikke overstige prisoverslaget vesentlig, og i alle fall ikke med mer enn 15 prosent. Dersom den totale prisen overstiger prisoverslaget med mer enn 15 prosent, er det håndverkeren selv som må bære den ekstra kostnaden. Partene står imidlertid fritt til å avtale en høyere eller lavere prisgrense.
Det er imidlertid ikke helt sjelden at partene enten ikke har avtalt noen spesifikk pris eller det er uklart hvilken pris som er avtalt eller hvordan prisen skal fastsettes. En ikke helt uvanlig problemstilling er hvorvidt håndverkeren har gitt et bindende prisoverslag eller kun en uforpliktende prisopplysning.
Når partene ikke har avtalt noen pris
Dersom partene ikke har avtalt hvilken pris som skal betales for tjenestene, er utgangspunktet at forbrukeren skal betale gjengs pris for tjenesten med mindre denne prisen er urimelig. Dette innebærer at man skal betale det man vanligvis betaler for en tilsvarende tjeneste. Ved tvist om hva som er gjengs pris, kan man eksempelvis innhente pristilbud fra andre håndverkere.
Dersom det ikke finnes noen slik gjengs pris, skal forbrukeren betale det som er rimelig. Hva som er rimelig beror på en konkret vurdering av tjenestens art, omfang og øvrige forhold.
Er prisoverslaget bindende?
Dersom håndverkeren har gitt et prisoverslag, oppstår ofte spørsmålet om hvorvidt prisoverslaget er bindende eller ikke. Ved uenighet er det håndverkeren som har den såkalte bevisbyrden, og som må sannsynliggjøre at det er gitt en uforpliktende prisopplysning.
Høyesterett har uttalt at den klare hovedregelen er at prisopplysninger, som ikke er en fast pris, bør regnes som et bindende prisoverslag. Videre er det uttalt at en prisopplysning bare er å anse som ikke bindende i tilfeller hvor forbrukeren ikke med rimelighet kan basere forventninger om hva et arbeid vil koste på opplysningen. Det er altså bare unntaksvis at et prisoverslag kan anses som ikke bindende, og det må foreligge konkrete holdepunkter som tilsier at de prisopplysningene som er gitt ikke er bindende.
I en dom fra lagmannsretten hadde en forbruker fått et tilbud på rehabilitering som ble kalt «utkast til budsjett». Entreprenøren hadde presisert at tilbudet ikke var å betrakte som et bindende fastpristilbud, men «bare som en indikasjon på antatt kostnadsbilde». Lagmannsretten konkluderte med at pristilbudet var bindende da entreprenøren ikke klarte å sannsynliggjøre at prisoverslaget var uforpliktende.
Terskelen for at et prisoverslag ikke anses som bindende er dermed relativt høy, og det skal klare holdepunkter til for at det er gitt et uforpliktende prisoverslag.
Dersom håndverkeren eller entreprenøren velger å gi et prisoverslag, bør det fremgå tydelig om pristilbudet er bindende eller om det er uforpliktende. Det bør også tydeliggjøres hvilke arbeider som er inkludert i overslaget og hva som eventuelt ikke er med.
Høyesterett har uttalt at dersom entreprenøren eller håndverkeren ikke kan gi et realistisk overslag, bør han enten avstå fra å gi et prisoverslag eller ta forbehold om at «overslaget er ekstra usikkert». Ettersom det er håndverkeren som må bevise at det er gitt et uforpliktende prisoverslag, bør forbeholdet inntas i det skriftlige tilbudet.