Den 25. september 2025 avsa Høyesterett en dom som avklarer vilkårene for når en aksjonær er inhabil til å delta i avstemninger på selskapets generalforsamling.
Hovedregelen etter aksjeloven er at hver aksje i selskapet har én stemme på generalforsamlingen. Loven inneholder ingen generalbestemmelse som angir at aksjonærer som har en særinteresse i en sak som er til behandling, er inhabile i generalforsamlingen, selv om aksjonæren ville ha vært inhabil til å delta i styrets behandling av samme sak.
Aksjeloven § 5-3 (4) har imidlertid en bestemmelse som angir at en aksjonær er inhabil i generalforsamlingen i følgende sakstyper: i) om søksmål mot seg selv eller om eget ansvar overfor selskapet, og ii) om søksmål mot andre eller om andres ansvar dersom aksjonæren har en vesentlig interesse i saken som kan være stridende mot selskapets.
I dommen avklarer Høyesterett grensene for når inhabilitet inntrer i generalforsamling i selskap som følge av at aksjonæren har en vesentlig interesse i spørsmålet om selskapet skal ta ut søksmål mot andre.
Faktum i saken for Høyesterett var i korte trekk at Selskap A, der det var flere aksjonærer, solgte aksjene i sitt datterselskap til et nystiftet Selskap B. Selskap B var heleid av én av aksjonærene i Selskap A. Aksjene i det tidligere datterselskapet ble deretter videresolgt til Selskap C. Selskap C var eid av den første kjøperen og også to andre aksjonærer i det opprinnelige morselskapet, Selskap A. En fjerde aksjonær i Selskap A hevdet at datterselskapet var solgt til underpris og krevde ekstraordinær generalforsamling i Selskap A for å behandle forslag om at Selskap A skulle reise søksmål mot Selskap B med krav om reversering av aksjesalget. Alle aksjonærene i Selskap A deltok i avstemningen, men forslaget om å reise søksmål mot Selskap B oppnådde ikke flertall. Kort tid deretter krevde den samme aksjonæren ny ekstraordinær generalforsamling for behandling av forslag om at Selskap A skulle reise søksmål mot Selskap C med krav om reversering av aksjesalget. Også ved denne generalforsamlingen deltok samtlige aksjonærer i Selskap A (også de som direkte og indirekte var eiere i Selskap B og C), men forslaget oppnådde ikke flertall. Aksjonæren tok deretter selv ut søksmål mot Selskap A, og krevde dom for at de to generalforsamlingsvedtakene skulle kjennes ugyldige fordi inhabile aksjonærer hadde deltatt i avstemningene.
Spørsmålet for Høyesterett var om de aksjonærene som eide aksjer i selskap B og C var inhabile da generalforsamlingen i Selskap A behandlet sakene om å ta ut søksmål. Eventuell inhabilitet forutsetter da at aksjonærene «har en vesentlig interesse i saken som kan være stridende mot selskapets», jf. aksjeloven § 5-3 fjerde ledd.
Høyesterett oppstiller en konkret fremgangsmåte for vurderingen av om en aksjonær er inhabil i henhold til § 5-3 fjerde ledd:
- Først må det vurderes om aksjonæren har en særlig interesse i saken. Dette vil typisk være tilfellet dersom aksjonæren har en økonomisk egeninteresse utenfor selskapet som trekker i annen retning enn selskapsinteressen.
- Dernest må det vurderes om aksjonærens særinteresse er vesentlig, og videre om den vesentlige særinteressen kan stride mot selskapets interesser.
Vilkåret om at det må foreligge en vesentlig særinteresse innebærer at det må være tale om en kvalifisert særinteresse – ikke enhver særlig interesse utenfor selskapsinteressen vil være tilstrekkelig til å konstatere inhabilitet. Det er imidlertid ikke et vilkår at en kvalifisert særinteresse hos aksjonæren rent faktisk står i motstrid med selskapsinteressen. Det er tilstrekkelig at aksjonærens særinteresse kan være egnet til å stå i strid med selskapets interesser. Dersom det først foreligger en særinteresse hos aksjonæren som er vesentlig, skal det antakeligvis ikke mye til før aksjonæren må anses inhabil. I praksis vil det nok først og fremst være de teoretiske interessemotsetninger man kan se bort fra ved habilitetsvurderingen.
De aller fleste aksjeselskaper har økonomisk vinning som formål (selskapsinteressen), og dette vil stå sentralt når det er spørsmål om å anlegge et søksmål som vil kunne gi selskapet en økonomisk fordel dersom søksmålet vinner frem. Hvis en aksjonær har en økonomisk særinteresse i saken som tilsier at aksjonæren er tjent med at selskapets søksmål ikke vinner frem, vil aksjonæren som utgangspunkt være inhabil til å delta i avstemningen over forslaget.
Høyesterett presiserer at det i vurderingen av selskapsinteressen ikke er nødvendig å ta stilling til hva som er i selskapets beste interesse. Altså hva selskapet er aller best tjent med. Hvis det er spørsmål om selskapet skal anlegge et søksmål, er det derfor ikke behov for å vurdere om selskapet alt i alt er best tjent med å ta rettslige skritt. Dette spørsmålet er det opp til generalforsamlingen i selskapet å ta stilling til – der kun de aksjonærer som ikke er inhabile, deltar i avstemningen over forslaget.
Etter en konkret vurdering, basert på de ovennevnte retningslinjer, konkluderte Høyesterett i dommen med at alle aksjonærene i Selskap A som også var aksjonærer i Selskap B og/eller C, var inhabile til å delta i avstemningene på begge generalforsamlingene. Høyesterett la avgjørende vekt på at de nevnte aksjonærene, gjennom sine eierandeler i Selskap B og C, hadde en vesentlig særinteresse i utfallet av de foreslåtte søksmålene, nemlig at søksmålene mot Selskap B og C ikke skulle føre frem.
Har du behov for juridisk bistand i forbindelse med et verv eller eierposisjon i et selskap? Ta kontakt med en av våre advokater i faggruppen for selskapsrett. Våre advokater bistår jevnlig både styremedlemmer og aksjonærer i forbindelse med selskapsrettslige problemstillinger.
