Etter forslag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet har Stortinget besluttet å øke rammen for overtredelsesgebyr etter arbeidsmiljøloven. Endringen trer i kraft allerede 1. juli 2024, og kan potensielt få store økonomiske konsekvenser for virksomheter som opererer i strid med arbeidsmiljølovgivningen.
Arbeidstilsynets kompetanse og virkemidler
Den norske arbeidsmiljøloven har som formål å sikre trygge ansettelsesvilkår og et godt arbeidsmiljø. For at loven skal fungere etter sin hensikt, er det viktig med tilstrekkelige kontroll- og sanksjonsmuligheter. I Norge er det Arbeidstilsynet som er gitt kompetanse og myndighet til å følge opp virksomhetene på dette området.
Arbeidstilsynet har flere virkemidler som kan benyttes for å motivere arbeidsgivere til å følge regelverket. Valg av virkemidler avhenger av hvilke utfordringer virksomheten står overfor, og deres kunnskap, motivasjon og ressurser til forbedring. Arbeidstilsynet kan gi de pålegg som er nødvendig for å gjennomføre arbeidsmiljølovens bestemmelser, og dersom pålegget ikke etterleves, kan det fastsettes løpende tvangsmulkt og/eller beslutte stansing av virksomhetens aktiviteter. Om Arbeidstilsynet anser det hensiktsmessig, kan det også ilegges bot i form av et overtredelsesgebyr.
Det er Arbeidstilsynet selv som beslutter hvorvidt et overtredelsesgebyr skal ilegges, enten alene eller i kombinasjon med andre reaksjoner. Arbeidstilsynets praksis er at virksomheter ilegges overtredelsesgebyr for overtredelser som ikke er så alvorlige at de bør medføre strafferettslig forfølgning, men hvor andre reaksjoner ikke er tilstrekkelig effektive. Gebyrene forbeholdes normalt saker med en viss alvorlighetsgrad, eller der virksomheten har gjort seg skyldig i gjentatte overtredelser av regelverket. Gebyret er ment å ha en preventiv effekt, og skal motivere arbeidsgivere til å overholde arbeidsmiljølovgivningen.
Overtredelsesgebyrets ramme
Overtredelsesgebyr etter arbeidsmiljølovens § 18-10 tilfaller statskassen, og kan i dag maksimalt utgjøre 15 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Med dagens sats vil det si NOK 1 860 420. Innenfor denne rammen, er det opp til Arbeidstilsynet selv å beslutte gebyrets størrelse.
Det er disse grensene som nå endres. Etter 1. juli 2024 vil gebyrets øvre ramme økes betraktelig, slik at gebyret maksimalt kan utgjøre enten 50 G eller 4 % av virksomhetens omsetning. Det angis uttrykkelig i lovteksten at det er det høyeste beløpet av disse to tersklene som etter lovendringen skal utgjøre den øvre rammen.
Hvorfor er det besluttet en økning?
Arbeidstilsynet har frem til nå aldri utstedt et gebyr tilsvarende den øvre rammen på 15 G. Det kan derfor stilles spørsmål ved hvorfor departementet anser det nødvendig å øke den øvre rammen.
Departementet begrunner endringen med at det ikke skal lønne seg å bryte arbeidsmiljøloven. Departementet peker på at det kan tenkes situasjoner hvor gevinsten ved ulike lovbrudd overstiger dagens øvre ramme, for eksempel ved omfattende bruk av innleid arbeidskraft og/eller brudd på arbeidstidsbestemmelsene. En økning anses derfor nødvendig for å gi Arbeidstilsynet tilstrekkelige sanksjoner, slik at brudd ikke skal kunne gi økonomisk gevinst.
Videre er det et poeng at arbeidsmiljølovens gebyrramme står i et rimelig forhold til rammene som er fastsatt i sammenlignbar lovgivning. I høringsnotatet ses det blant annet hen til overtredelsesgebyr for brudd på personopplysningsloven, som maksimalt kan utgjøre 10 000 000 euro eller 2 % av samlet omsetning. Etter departementets syn vil det gi et uheldig signal om arbeidsmiljølovens øvre grense er vesentlig lavere enn denne. Dette særlig siden brudd på arbeidsmiljøloven potensielt kan medføre fare for arbeidstakernes liv og helse.
Hvorfor 50 G eller 4 % av omsetningen?
Departementet har lagt til grunn at en ramme på 50 G i de fleste tilfeller vil kunne gi Arbeidstilsynet tilstrekkelig handlingsrom til å avpasse størrelsen på gebyret etter overtredelsens art og omfang, samtidig som det er egnet til å gi ønsket, preventiv effekt.
Overtredelsesgebyrets mer nøyaktige størrelse vil bero på en konkret, skjønnsmessig vurdering, hvor de samme momentene som tidligere vil få anvendelse. Arbeidstilsynet skal i vurderingen blant annet se hen til hvor alvorlig overtredelsen er, graden av skyld, om det foreligger gjentagelse, om virksomheten kunne ha forebygget overtredelsen, om virksomheten har hatt eller kunne ha oppnådd noen fordel ved overtredelsen, om overtredelsen er begått for å fremme virksomhetens interesser, virksomhetens økonomiske evne og den preventive effekten.
Lovendringen innebærer en betydelig økning av dagens ramme, samtidig som den etter departementets oppfatning ikke kan anses å være urealistisk høy. Den alternative rammen på opptil 4 % av virksomhetens omsetning er etablert for å også ramme mer ressurssterke foretak, og er ansett nødvendig for å sikre tilstrekkelig preventiv effekt. Den alternative rammen skal også sørge for at Arbeidstilsynet blir utstyrt med et tilstrekkelig effektivt sanksjonsmiddel i møte med større virksomheter og konsern.
Behov for hjelp?
Har du spørsmål til den nye lovendringen, eller behov for annen arbeidsrettslig bistand, kan du ta kontakt med våre arbeidsrettseksperter. Flere av våre advokater arbeider spesialisert med arbeidsrett, og står klare til å hjelpe deg!