Høyesterett har nylig avsagt en dom som gir viktige avklaringer rundt arbeidsgivers handlingsrom og adgang til å avslutte øverste leders arbeidsforhold i de tilfeller hvor vedkommende har fraskrevet seg sitt stillingsvern etter arbeidsmiljøloven. I avgjørelsen, som kom 30. januar i år, tar Høyesterett stilling til hvilke rettslige skranker som gjelder for arbeidsgivers beslutning om å …
En lojalitetsforpliktelse mellom avtaleparter følger i enkelte tilfeller av lovgivningen, og kan ofte være uttrykkelig regulert i partenes avtale. Men også utenfor disse tilfellene gjelder det en alminnelig ulovfestet lojalitetsplikt mellom avtaleparter. Lojalitetspliktens innhold og rekkevidde beror på en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle, der man blant annet vektlegger avtaleforholdets karakter, avtaleforholdets varighet og graden av profesjonalitet hos avtalepartene.
Den 25. september 2025 avsa Høyesterett en dom som avklarer vilkårene for når en aksjonær er inhabil til å delta i avstemninger på selskapets generalforsamling. Hovedregelen etter aksjeloven er at hver aksje i selskapet har én stemme på generalforsamlingen. Loven inneholder ingen generalbestemmelse som angir at aksjonærer som har en særinteresse i en sak som …
Høyesterett har nylig avsagt en dom som gir viktige avklaringer om arbeidsgivers plikt til å vurdere omplassering ved avskjed. I avgjørelsen, som kom 5. september i år, tar Høyesterett stilling til om en kommune hadde plikt til å vurdere omplassering av en sykepleier i forbindelse med avskjed etter et alvorlig pliktbrudd. Dommen er enstemmig, og …
Stortinget vedtok den 10. juni 2025 endringer i arbeidsmiljøloven § 4-3 om krav til det psykososiale arbeidsmiljøet. Endringene er ment å tydeliggjøre hva som menes med et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, og trer i kraft 1. januar 2026. Om regelverket Arbeidsmiljøloven angir i § 4-1 at arbeidsmiljøet i virksomheten skal være «fullt forsvarlig». Dette innebærer ikke …
I forbindelse med arbeidstvister oppstår det ikke sjeldent situasjoner hvor arbeidsgiver påtar seg å betale arbeidstakers advokatkostnader. Dette kan eksempelvis skje i forbindelse med sluttavtaleforhandlinger, eller i andre situasjoner hvor arbeidstaker har ansett det nødvendig å skaffe advokat for å ivareta egne interesser. Arbeidsgiver kan i et slikt tilfelle velge mellom to alternativer: Enten så …